I dag handlet livesendingen om temabloggen; "Drikker hesten din nok i vinterkulda?"
Neste torsdag kl 14, så skal jeg prate om reflekser. Spesielt hvor viktig det er å bytte ut gamle reflekser!
Da var nok en livesending unnagjort, og jeg lærer litt om dette for hver gang. Det gjelder å prøve og holde tunga rett i munnen med flere skjermer og flere program oppe samtidig som man må veksle imellom.
I dag handlet livesendingen om temabloggen; "Drikker hesten din nok i vinterkulda?" Neste torsdag kl 14, så skal jeg prate om reflekser. Spesielt hvor viktig det er å bytte ut gamle reflekser!
0 Comments
Nå har vi jo delt noen av temabloggene Susanne har skrevet med dere her inne på bloggen vår (flere vil komme), og i disse spesielle tider hvor mange ikke kan reise i stallen eller på ridetimer så ønsker vi å gi dere litt faglig påfyll.
Torsdag den 2. april var vår første livesending om temaet rett salstørrelse til rytter. Dette ønsker vi å fortsette med hver torsdag kl 14.00 frem til juni. Hver uke kommer det et nytt tema. Hvilke temaer som kommer når finner du her. Livesendingene finner du på vår facebook side. Gikk dere glipp av denne ukens livesending? Fortvil ikke den finner du her, og spol et stykke ut i filmen, da vi gikk live litt tidlig for at alle skulle finne sendingen.
Vi blir veldig glade for tilbakemeldinger på hvordan du synes dette var. Og vi har snart enda en nyhet å komme med! Stay tuned!
Nå er det lenge siden vi har vært aktive på Youtube, faktisk har det gått et helt år. Men i disse corona tider så får vi få ut kunnskap til dere på alternative måter og hva passer da bedre enn og fortsette der vi slapp med teori filmer? Jeg blir jo aldri fornøyd med disse videoene, men skal det noen gang komme ut noen videoer må jeg bare lukke øya litt og trykke publiser. XD Burde sagt sånn og slik, bedre lyd, filmet nærmere, gjort sånn istedenfor, bedre lys etc etc.... Ja, jeg blir rett og slett aldri fornøyd! Men her er den nyeste filmen, så får jeg bare fortsette på å trene for og få det så jeg blir fornøyd. I denne videoen viser jeg hvordan man kan få en hest til å bli trygg på lyden og lukten av sprayflasker med noen enkle triks!
1. Begynn med å spraye vekk fra hesten og belønn med godbit hver gang spraylyden kommer. 2. Når hesten ikke lenger bryr seg om dette kan du begynne forsiktig å spraye på hesten, gjerne vekk fra hodet til å begynne med. BRUK VANN! 3. Øk vanskelighetsgraden gradvis! 4. Når hesten er komfortabel med vann over hele kroppen, kan du bytte ut vann med flue eller insektsspray. 5. Vær tålmodig, gå sakte frem og tren konsekvent altså gjerne hver dag. Og det er ingen skam å ta noen skritt tilbake om hesten trenger det. 6. Masse ros og god energi er alfa og omega! Klara er som dere ser i videoen ikke veldig redd spray men liker det ikke, og energien skifter fort når godbiter kommer inn i bildet. Og selv om det er lenge siden vi har brukt spray, så husker hun veldig fort hva som skal til for å få godbiter. Dette er en veldig lettlært, tillitsfull og lett trent hest. Med hester som er mer usikre og mangler tillit vil dette ta mye lenger tid og du må gå veldig sakte frem. Lykke til! Legg gjerne igjen en kommentar om hvordan det har gått for dere. Etter å ha møtt så mye motgang de siste årene, så begynner å lure på om det er universet som prøver å fortelle en noe. Ja, for en kan bli litt "skrullete" når det blir for mye, og man ser etter løsninger.
Så i år prøver vi noe nytt for å gi noe tilbake. Vi starter opp med to gratis tilbud, og har meldt oss som Vilmer tilbyder. Tanken bak tilbudene er at folk som trenger aktivitet i hverdagen og et fristed kan benytte seg av oss. Er man ensom og trenger noen å prate med, eller man trenger litt trening i å komme i jobb, man trenger litt mer fysisk aktivitet, få tankene over på noe annet, et sted man kan få slappe av nyte naturen og selskap av dyr eller hva det måtte være. Hos oss er alle velkomne uansett behov og bakgrunn. Dette er ikke noe form for terapi eller behandling. Og man trenger ikke å søke for å komme til oss. Bare å ta kontakt for å avtale tid og hva slags aktivitet du ønsker. Ønsker du mer informasjon om disse tilbudene, klikker du deg inn her. Det er de to nederste tilbudene på den siden. Vi har også en søknad inne for lignende tilbud mer rettet mot barn og unge. Så da krysser vi fingrene for at vi får tilslag på den. Vi fikk avslag på søknaden i fjor, så kampen er hard og det er over 2000 søkere i år. Vi gleder oss veldig til å ta fatt på disse nye tilbudene så snart Corona viruset er under kontroll! Nå gjelder dette for rytteren ikke hesten. Vi norske kvinner har mange av oss breie hofter selv om vi er smale i livet... Og jeg ser ganske så mange ri med altfor små saler... Selv var også jeg en av de som red med for liten sal før... Jeg har alltid trodd jeg har brukt str 17" i sal, men der har jeg tatt helt feil! Rumpa mi skal opp i en 17,5" sal! Selvfølgelig vil jo dette variere veldig fra sal til sal, så det er lurt å prøve sitte en sal før man kjøper den. En sal med dypt sete kan virke mindre enn en sal med flatt sete. En håndsregel: Man skal alltid få en håndflate bak rumpa si i salen. Og en annen ting jeg har fått med meg er en str guide. Bruker du 36-38 i bukse str skal du ha en 17", bruker du 40-42 skal du ha en 17,5, bruker du 44-46 skal du ha en 18" sal. Kroppen skal ikke dekke salen så den ikke synes, da er det for liten. Og det blir ikke riktig belastning på hestens rygg om vi rir i for små saler (jeg lar bildet under illustrere)... Ikke alltid lett med hester med kort rygg desverre, men nå finnes heldigvis mange gode alternativer. Vond rygg kan gi halthetVed å bruke en sal som er for liten til rumpa di, vil vektfordelingen bli feil og salen vil ligge for mye nedpå bak. Dette vil på langsikt gi store smerter for hesten, og det kan sammenlignes med å pakke en ryggsekk feil. Ligger all vekten inn mot ryggen på et sted vet vi selv hvor ubehagelig og smertefullt dette kan være. Fordelen er at vi enkelt kan si i fra og gjøre noe med det, mens hesten må satse på at vi ser de små signalene den gir oss. Hester er byttedyr og derfor viser de ikke smerte før den er veldig stor.
Når hesten får vondt i ryggen, vil den også som oss endre måten den går på, og spenne seg mer. Dette blir en ond sirkel og fort så har man ikke bare en hest med vond rygg, men med vondter i hele kroppen og også haltheter da den blir gående feil og avlaste den opprinnelige smerten. Og veien tilbake kan fort bli lang og kostbar da hesten vil trenge behandlinger for å få retter opp kroppen sin igjen. Vår jobb blir derfor å bruke vår kunnskap og få godt tilpasset utstyr til hestene! Etter Camelots lymfangitt og Teddys lange opphold på Bjerke, måtte vi finne på noe for å dekke litt utgifter. Forsikringen tok største delen, men likevel var egenandelen høy og vi hadde i tillegg også bil og traktor problemer. Så da begynte jeg å markedsføre at vi startet opp med turridning denne sommeren og utover høsten. Det var ikke helt det store markedet, men det ble da noen turer i den flotte naturen bak i skogen hos oss. Fantastiske arbeidskollegerFor en gjeng!!! Mine arbeidskolleger på 4 bein! Både Camelot og Klara som vi ikke har brukt i rideskolen tidligere gikk i sommer sine første oppdrag. Så snille og rolige. For det meste har det vært nybegynnere de har båret trygt opp og ned de bratte bakkene i skogen hos oss.
På vår instragram kan du se filmer fra noen av turene, jeg legger ved linker til de aktuelle videoene her: https://www.instagram.com/p/B0ixXgEhArP/ https://www.instagram.com/p/B070-zRhReU/ https://www.instagram.com/p/B1tqllVBfEI/ https://www.instagram.com/p/B45MQwmBN_T/ De to siste årene og spesielt i det aller siste så har jeg lurt på om jeg bare skulle legge ned bedriften for godt! Gi opp hele drømmen, for den virker så ufattelig fjern likevel. Siste månedene så bestemte jeg meg for å rett og slett tenke litt nøyere igjennom hva jeg vil. Vi hadde jo litt aktiviteter med turridning i sommer, for å tjene inn litt av utgiftene til veterinær regninger. Men for å kunne starte opp fullt og helt så er det ganske mye som faktisk må på plass først. Så dumper det en melding inn i innboksen min på Altinn fra Brønnøysundregisteret med melding om sletting av foretak. Da ble plutselig det hele veldig virkelig. Hva skulle jeg gjøre videre? Slette alt eller komme i gang? Valget falt på....å kjøre på!!! Det får være nå eller aldri! Jeg har jo flere gode avtaler ved og ha bedrift som jeg ville miste og ikke minst så har vi jo sendt inn en søknad i bedriftens navn. Ikke det at jeg tror vi får tilslag da det er hard konkurranse, men det hadde vært utrolig kjedelig å få tilslag også hadde bedriften blitt lagt ned i mellomtiden!
Så vi har en del planer for sommeren med aktiviteter, og også noen få andre ideer som kan høste frukter litt lengre frem i tid. Meeeen! Det skorter ikke på ting som MÅ på plass før vi kan starte opp fullt og helt med aktiviteter her hjemme. Her er listen:
I tillegg så drømmer vi om å få anlagt en ridebane her hos oss, samt å kjøpe en brukt campingvogn vi kan bruke til overnatting og varmebu. Så ja vi leverer en lottokupong hver uke i tilfelle vi skulle være så heldige at ulykken snur om til lykke hos oss. Vi ble tipset om Startskudd.no for Gründere, så da har vi begynt i det små med å teste ut det. Klikk her for å komme til startskudd.no prosjektet vårt. Etter alle uforutsette skader, ulykker og sykdom på dyr så har lommeboka virkelig gått varm! Og når på toppen av det hele vi begge ender opp som uføre så har vi lenge stått i dritt til halsen. Og for mange hadde valget vært veldig enkelt og bare kvittet seg med hestene, men for meg er hestene så MYE mer enn bare en hest. Ta Tigergutt for eksempel, han har jeg vokst opp sammen med og kom inn i livet mitt i en periode som besto av mye mobbing og være utenfor og dette er ikke så ålreit følelse for et barn på barneskolen. Sitte alene i friminuttene, alltid bli valgt sist i spill og leker og det oppsto alltid en krangel om hvem som faktisk måtte ha meg på laget sitt. Bemerkninger på alt fra utseende, vekt, klær til det å vokse opp i et fattig hjem. Tross man måtte tilbringe en del timer med dette hver eneste dag på skolen, så gledet jeg meg alltid til å komme hjem til min kjære hest. Som aldri dømte og viste at han likte å være sammen med meg. Han ble den vennen jeg manglet i oppveksten! Så det å skulle kvitte deg med noe som har betydd så mye og er en så stor del av den du er i dag..... Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til. Gir meg ikke før jeg må...Vel, jeg er ikke kjent for å være den som gir meg så lett og det har jeg virkelig ikke tenkt til å gjøre denne gangen heller. Livet har gitt meg mange prøvelser og nå får jeg helt klart en ny. Så jeg sitter ofte og drudler i kladdeboka mi med ting som kanskje kan være en god løsning og som kan gi inntekt. Foreløpig har jeg ikke funnet prikken over i'en. Jeg kommer ikke til å dele fremtidige planer her helt enda da jeg har opplevd ved et par anledninger å forsnakke meg om drømmer og tanker, så ender det opp med at vedkommende som jeg deler dette med sitter på mer midler/fasiliteter enn meg og starter opp min drøm rett foran øynene på meg! Så da vet dere hvorfor jeg er litt tilbakeholden på akkurat det feltet. For denne gangen er det kanskje min tur? Hva har vi gjort?Vi har gjort noen tiltak for å kutte utgifter. Slik at vi kan beholde hestene og gi de den pensjonisttilværelsen de fortjener.
Tiltakene vi har gjort er:
Takk og lov har jeg snill familie som støtter oss igjennom en vanskelig tid. <3 rundt bloggen. Håper dere tar dere tiden til å svare på disse spørsmålene. <3 Vi ser ikke hvem som har stemt hva, så dere forblir anonyme! Vil du abonnere på bloggen vår?Men vet ikke hvordan?
Sjekk ut dette blogginnlegget: http://robinsrideskole.weebly.com/blogg/nsker-du-bloggen Denne bloggen er kopiert fra www.vetbendiksensmith.com med tillatelse fra dem. Etter at Lady fikk påvist magesår har jeg lest meg opp og ned i mente på dette, og jo mer jeg leser og lærer jo mer skremt blir jeg! Det er rimelig mange hester som faktisk har magesår!! Denne artikkelen var den jeg likte best som var mest detaljert, og som stemte best med symptomene Lady hadde. Magesår hos hest er også kjent som Equine Gastric Ulcer Syndrome (EGUS). Dette har etter hvert blitt en vanlig lidelse hos prestasjonshester. Årsakene er blant annet stress og rutiner rundt fôring og trening. Diagnosen stilles ved kliniske symptomer og gastroskopi. Behandlingen er omeprazol (GastroGard®) og en grundig gjennomgang av management og rutiner. Denne artikkelen vil gå nærmere inn på årsaker og forebyggende tiltak. Først må vi se nærmere på magesekkens anatomi for å forstå hvorfor hester er så utsatt for magesår. AnatomiHestens magesekk er relativt liten og rommer bare 8-15 liter. Den er delt i to deler, en glandulær del, der slimhinnen er dekket av kjertler, og en non-glandulær del uten kjertler (kutan slimhinne). Skillet mellom de to delene kalles Margo plicatus. I den glandulære delen av magesekken produserer kjertelslimhinnen mucus (slim) og bikarbonat som beskytter mageslimhinnen mot magesyre. Dette er derfor ikke et vanlig sted å få magesår, selv om det kan forekomme. Den non-glandulære delen av magesekken er den øverste delen. Dennes funksjon er å blande sammen innholdet i magesekken. Slimhinnen her har ikke kjertler, og den er derfor ikke beskyttet på samme måte som slimhinnen i den glandulære delen. Dette er det vanligste stedet å se magesår. Ofte ligger sårene tett rundt skillet mellom de to avdelingene av magesekken, margo plicatus. ForekomstForekomsten av magesår er svært høy hos hest, og varierer fra 60 – 90 % avhengig av hestens ”jobb”. Høyest forekomst sees hos galopphester i aktiv løpstrening (ca. 70-95 %), fulgt av varmblodstravere og distansehester (ca. 70 %) og sportshester som konkurrerer i sprang, dressur og feltritt (ca. 60 %). Hvorfor er hesten så utsatt?Hesten produserer magesyre 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, enten den spiser eller ei! Hesten har liten magesekk og er opprinnelig designet for å spise lite og ofte. I en naturlig beitesituasjon trenger hesten kontinuerlig tilførsel av magesyre for fordøyelse av maten. Den produserer magesyre 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og kan produsere opptil 34 liter om dagen, selv når den ikke spiser. I en fôringssituasjon med mye grovfôr eller beite blir syren kontinuerlig nøytralisert av både grovfôret i seg selv og saliva (spytt). Hester produserer omtrent dobbelt så mye spytt per enhet grovfôr sammenlignet med kraftfôr. Hester som fôres to ganger daglig er utsatt for lange perioder uten fôr til å nøytralisere magesyren. Dietter med mye kraftfôr produserer flyktige fettsyrer som også kan bidra til utvikling av magesår da det reduserer pH i magesekken ytterligere. Hvorfor er hester i trening enda mer utsatt?Når hesten beveger seg i raskere gangarter enn skritt reduseres den øvre delen av magesekken i størrelse samtidig som man får et økt intra-abdominalt trykk, dvs et økt trykk i hestens buk. Dette medfører at væskenivået i magesekken stiger og kommer i øket grad i kontakt med den sårbare kutane slimhinnen i den non- glandulære delen av magesekken. Når hesten traver og galopperer kan altså syren fra den glandulære delen av magesekken skvulpe opp på den non-glandulære, kutane slimhinnen og øke risikoen for magesår. Trening medfører også mindre blodtilførsel til fordøyelsessystemet. Tilstrekkelig blodtilførsel til slimhinnen er viktig for å opprettholde beskyttelsesmekanismene. Hvordan oppstår magesår?Hovedmekanismen for dannelse av magesår er overflødig eksponering for magesyre. Magesår oppstår når det er en ubalanse mellom beskyttende og nedbrytende faktorer både i og utenfor magesekken. Eksempler på beskyttende faktorer i magesekken:
SymptomerSymptomer på magesår er svært variable, og er ikke alltid tydelige. Noen hester viser tydelige tegn på smerte, andre viser ingenting annet enn nedsatt prestasjon eller kanskje en endring i adferd. Eksempler på symptomer er:
DiagnostikkDiagnosen magesår stilles ved gastroskopi, som er en undersøkelse av magesekken med et kamera. Dette er den eneste måten å stille en sikker diagnose. Man bruker et endoskop som er 3 – 3,5 meter langt. Dette føres inn gjennom hestens nesebor og helt ned i magesekken. Man kan undersøke hele magesekken og fremre del av tynntarmen (duodenum). Dette er en trygg og rask undersøkelse som kun krever lett sedasjon. Hesten sultes i 12 timer før undersøkelsen og vannet tas bort 4 timer før undersøkelsen. Det er utviklet et score system for å vurdere alvorlighetsgraden av magesåret. 0 – Intakt epitel uten tegn til hyperemi eller hyperkeratose. 1 – Intakt mucosa med områder med rødlig misfarging eller hyperkeratose. 2 – Små, enkle eller multifokale lesjoner. 3 – Store, enkle eller multifokale lesjoner, eller utbredte overfladiske lesjoner. 4 – Utbredte lesjoner med områder med dyp sårdannelse. BehandlingBehandling går ut på å nøytralisere og redusere dannelsen av magesyre. Dette gjøres ved en kombinasjon av medisinsk behandling og management! Medisinsk behandling er svært effektivt, men risikoen for tilbakefall er høy dersom man ikke endrer rutinene som førte til at hesten fikk magesår i første omgang. Medikamentell behandling:
Hvor lang tid tar det før hesten viser bedring?Hvor lang tid det går fra diagnosen blir stilt og medikamentell behandling igangsatt til hesten viser bedring varierer med alvorlighetsgrad og symptomer. En hest med kolikksymptomer vil ofte vise en markant bedring etter 48 timer. En hest med nedsatt appetitt, matt pels og dårlig trivsel vil ofte vise bedring i løpet av 1 – 3 uker. Behandlingen bør vare i minst 2 - 4 uker. Omeprazol er et svært effektivt legemiddel, men det er kostbart. Den viktigste delen av behandlingen er forebygging. Forebygging av magesår hos hestForebygging er bedre enn behandling! Eksempler på tiltak for forebygging er:
Take home message
Kilder
Visste du at reflekser er ferskvare? At de faktisk går ut på dato? Det visste ikke jeg heller før jeg lærte det selv. Shettisen vår Robin hadde fått noen spesialsydde benreflekser da det før i tiden var veldig vanskelig å få tak i utstyr som passet disse små ponniene. Disse refleksene brukte vi jevnt og trutt i mange år, men så la jeg etterhvert merke til at bilene kom veldig nærme før de oppdaget oss da vi var ute med ponnien i mørket. Så jeg lurte på om det kunne være at refleksene som hadde blitt dårlige, og jakten på nye reflekser startet. Da jeg kom hjem med det nye paret og la ved siden av de gamle og knipset et bilde med blits med mobilen var jeg ikke lenger i tvil, de gamle refleksene var moden for søppla! Så dette er noe en faktisk bør gjøre hver høst, ta et bilde av refleksene dine med blits, gjerne ved siden av de nyeste du har for å ha noe og sammenligne med. Da ser du fort om du bør bytte de ut eller om de kan brukes en sesong til. Del hesten inn i 5 delerDet er viktig å bruke nok refleks og en god huskeregel for å bli sett er å dele hesten inn i 5 deler. At du skal utstyre alle disse feltene med refleks. På den måten så forsikrer du deg om at du synes fra alle vinkler og at du synes over brøytekanter og at biler i forskjellige høyder ser deg, også når de kjører i bakker. De 5 feltene/delene er illustrert nedenfor. VideoerVi har også laget en serie på 3 deler hvor vi går igjennom reglene rundt refleks på hest. Hva minimumskravet er og viser også hvor godt og dårlig man synes med lite og mye refleks. Vi tar også for oss regler rundt refleks når man kjører med hest og vogn. Bruk heller for mye enn for lite refleks! Tenk sikkerhet!
Her kommer en presentasjon av våre andre hester som ikke har gått i rideskolen, men som har vært lånt ut på privattimer og på rideturer etter at vi flyttet. AlibaEi Araberhoppe som jeg kjøpte for konfirmasjonspengene mine i 1998. Da var hun 2 år. Dette var den første hesten jeg red inn selv. Hun var min store stolthet med en personlighet ut fra en annen verden og som overhodet ikke lot seg pille på nesen. Hun var en hest som ikke alle kunne håndtere og hun viste veldig godt hvem hun likte og ikke likte. Viste man det minste tegn på usikkerhet rundt henne ble hun veldig truende og tok kontrollen. Hun var også en utrolig sprek og fyrig hest, men for de få som kom under huden på henne og lærte den virkelig Aliba og kjenne så var hun en utrolig fantastisk hest som alltid gjorde sitt beste. Dessverre mistet vi vår kjære øyensten til en ulykke på beitet sommeren 2015. Hun er DYPT savnet! Camelotkjøpte jeg da jeg trengte en hest jeg kunne utvikle meg mer på, da jeg sto en lang periode helt fast med ridningen min. Camelot kjøpte jeg sen sommeren 2006. Han har vært spranghest og gått 140 baner på treninger, men fordelen med en spranghest er at den også gjerne er godt ridd i dressur så der lå han på middels nivå. Siden Camelot er så høyt utdannet krever han en følsom og rolig rytter, så derfor er vi veldig nøye med hvem som får ri han. Får han flere beskjeder samtidig blir han kjempe frustrert og løper i fra problemet, noe som ikke er så kjekt med en så stor og sterk hest. Han elsker å jobbe på ridebanen, og utforsker turer i skog og mark så sant det ikke er altfor lang unna hjemme da han er litt hjemmekjær. ;o) Han er utrolig snill og høflig mot oss mennesker, men dessverre så er han ikke noe grei mot de andre hestene og må derfor stå alene ute i luftegård. Klaraer det nyeste tilskuddet til familien. Etter lånet av Domino fikk jeg virkelig opp øynene for rasen Gypsy Cob. Og siden hun ble hentet så raskt uten å prøvd eller noe var jeg litt redd hun skulle bli kastet ball da hun byttet hjem, så jeg ble sittende å følge med på finn i tiden eter hun reiste. Vips så dumpet det et varsel om ei hoppe som skulle gis bort på epostvarsling fra finn.no Jeg måtte inn å titte, var det Domino? Nei, dette var en annen hest med en helt annen historie. Jeg leste igjennom annonsen flere ganger. En nokså ung hoppe som var usikker og hadde begynt å kaste av rytterne sine. Ikke en hest for meg som hadde skade i ryggen! Jeg klikket annonsen vekk. Men, jeg klarte ikke å få denne hesten ut av hodet.... Inn på finn igjen å lese igjennom annonsen flere ganger og se igjennom bildene. Hva var det med denne hesten? Jeg skulle jo ikke ha noen ny hest, og ihvertfall ikke en som bukket av rytterne sine! Da jeg sto å møkket utegangen til hestene en dag klarte jeg ikke å la være, jeg ringte på hesten for å få det bekreftet at dette ikke var hesten for meg så jeg kunne få dette ut av verden. Ei meget hyggelig dame i andre enden av telefonen som ikke ville selge til rideskole, noe jeg drev.... Jeg fikk likevel tilbud om å komme og hilse på og ta en prat siden det kom mest til å bli min hest som eventuelt skulle gå noen få timer på voksentimene og turer om jeg fikk henne til å fungere. Noen dager senere, så dro samboer, jeg og ei venninne opp til Årnes for å få bekreftet at dette ikke var hesten for meg. Eneste måten å få dette ut av hodet på! Vel fremme møter vi eierne på en bensinstasjon i nærheten for å kjøre etter dem opp til stallen. Det har vært noen der dagen før å sett på hesten som var veldig egnede. Men siden vi hadde avtalt at jeg skulle se på hesten, så ble avtalen holdt ellers hadde hesten vært gitt bort dagen før. Klara blir hentet inn fra innhegningen, og herregud så svær var det første jeg tenkte. Vi ble vist hvordan hun var at hun ikke ville inn i stallen, men for første gang gikk hun faktisk inn i stallen mens vi var der. Vi fikk se hvordan hun var å spyle ben på noe hun overhodet ikke likte og jeg ble spurt om jeg ville sitte på henne. Men jeg svarte at jeg har ikke behov for å sitte på en fremmed hest som har en dårlig opplevelse av å ha rytter på ryggen. Jeg ville heller fokusere mer på å få tillit, få henne trygg og rett og slett begynne helt på nytt igjen med henne. Så vi fikk ta henne med å leie en liten tur alene jeg og Dag Ole. Klara var kjempe usikker, og vi møtte en gjeng syklister som helt klart ikke var noe særlig ålreit, men hun stakk ikke selv om hun hadde veldig lyst. Vel tilbake i stallen, så sier eierne at hun er min om jeg vil ha henne..... Hva??? Ja, da måtte jeg rett og slett hjem å tenke og fikse stallplass for jeg skulle jo dit for å finne ut at dette ikke var hesten for meg. Vi snakket lenge frem og tilbake samboer og jeg. Han sa at innerst inne vet du nok svaret på dette. Stallplasser og alt gikk i orden og to dager senere var vi på vei til Årnes igjen med hestehenger bak bilen. Og der hadde jeg vært å hentet hesten jeg overhodet ikke skulle ha. XD Jeg liker jo at det skjer litt, og siden det ikke har vært så mye hesterelaterte aktiviteter på nytt sted så endte jeg opp med å ta saken i egne hender. Etter vi fikk Klara meldte jeg meg inn i Norsk Gypsy Cob Forening og så at det ikke var noen distriktskontaker i mitt område. Jeg meldte min interesse og vips, så sto jeg som distrikstkontakt for Oppland.
Så begynte søken på steder man kunne arrangere ting og jeg fikk tips om en nedlagt fotballbane som absolutt kunne duge, men så får jeg samtidig inn et tips om at det finnes en travbane på Dokka. Så jeg tar kontakt med travlaget her ute og joda det finnes en travbane på Dokka nesten rett i sentrum! Perfekt! Spesielt også siden de trengte at det ble mer hesteaktiviteter på banen deres! Det finnes jo ingenting bedre enn når man kan samarbeide på tvers av grener og interesser. For i bunn og grunn har vi jo samme interessen, nemlig hest! På de årene vi har bodd her så har det rukket å bli 3 felles rideturer og 2 uoffisielle utstillinger. Og hva veien videre bringer det vil tiden vise. Første året vi hadde utstilling hadde jeg med begge hoppene mine, så jeg deler litt bilder i fra rideturene og utstillingen jentene var med på. I fjor fant jeg ut at det holdt i massevis å bare være arrangør og ikke ha ansvar for hestene i tillegg. Det som skulle bli starten på et nytt og spennende kapittel har så langt lignet mer en mareritt som man ikke våkner opp fra. Det hele startet med at Klara ikke taklet den lange reisen og fikk en mild kolikk første natten på nytt sted. Heldigvis gikk den over av seg selv med litt hvile. Så klarte vi å kjøre ut med hestehengeren vår og totalvrake den når vi hentet et lass med høy til hestene første vinteren vi bodde her. Veldig godt med forsikring så vi fikk dekket en god sum for hengeren, som ble puttet i ny brukt henger da vi er avhengig av egen hestehenger i tilfelle en av hestene skulle bli syke og måtte raskt til dyrehospital, og vi bruker også hengeren til å hente fôr og flis til hestene. Slik så det da ut, og takk og lov reddet vi akkurat bilen vår så den ble stående på tvers i veien. Og veldig glad vi hadde kjøpt egen traktor så vi fikk berget opp både bil, fôr og henger: Lurt trill rundt...Da vi skulle kjøpe en erstatter til hestehengeren så var vi nøye med å se etter brukte hengere med aluminiumsgulv, for at den skulle være mer holdbar. Vi fant en Cheval Liberte XL henger som hadde noen få skavanker som var lette å fikse. Etter en stund med denne så får jeg ikke helt roen på meg når det gjelder gulvet som skulle være relativt nytt. Jeg tar ut den ekstra gummimatten og ser da at det er hull i den originale matten, og der jo der er da så sannelig et råttent tregulv som stikker frem! Jeg løftet på denne matten da vi var å så på hengeren, men jeg løftet på matten på høyre side, hadde jeg bare løftet på matten på venstre side så hadde jeg sett det tvert at dette ikke var noe henger med aluminiumsgulv. Men siden den ekstra matten skulle være lagt inn som ekstra demping for hesten slo jeg meg til ro med det. For jeg vet jo at gummimattene i hengere med aluminiumsgulv er limt fast. Jeg som tror det beste om folk tar kontakt med selger, for jeg ønsker da å heve kjøpet eller få tilbakebetalt noe av kjøpssummen siden hengeren ikke sto i samsvar med det som sto i annonsen. Men det ender bare opp med at jeg blir blokkert av selger. Dette er absolutt noe jeg burde tatt videre, men så redd jeg er for konflikter så er dette noe jeg ikke klarte å gå videre med og sitter nå med en henger jeg ikke kan kjøre hest i, og ikke muligheten økonomisk til å hverken bytte den ut eller pusse den opp. Egentlig helt ubegripelig hvordan andre hestefolk har hjerte til å selge noe slikt uten å opplyse om det, og ikke minst tenk om vi hadde fortsatt å kjøre hest rundt i denne og trodd alt var i sin skjønneste orden! :O Jeg grøsser bare av tanken. Skammelig rett og slett! Syke og skadde hesterHøsten 2017 blir Lady alvorlig syk ikke bare 1 men 2 ganger hvor hun må inn til Bjerke Dyrehospital. Det henger mellom liv og død! Vi får henne på bena igjen takket være flinke folk på Bjerke og ikke minst takket være alle som var så snille og hjelp til via en Spleis vi laget. Det betyr så utrolig mye i en slik tid! Kolikken hun hadde mens vi bodde i Skiptvet har satt sine spor og vi får stadige tilbakefall spesielt ved værskifte og overgang fra høst til vinter og vinter til vår er tydelig noe hun reagerer veldig på. Hun fikk også magesår etter de heftige kolikkene sine (jeg har etter dette lært utrolig mye om magesår, så egen temablogg om dette kommer). Vi har nå laget et strengt foringsregime til henne i samarbeid med vår egen veterinær og veterinærene på Bjerke, og det ser ut til å være riktig vei å gå da hun har blitt mye bedre etter dette! Camelot klarte også å være veldig uheldig etter flytting og klarte å dra på seg ikke mindre enn to seneskader. Først i ene frembenet også i det andre og etter å ha snakket litt med veterinæren og lest meg opp litt på nett så er det visst ganske vanlig at får de det først i det ene benet er det fort gjort å få det i andre benet også siden de blir stående og avlaste det skadde benet så lenge. Etter mange måneder hvile i sykepaddock så bli immunforsvaret hans svekket og han får flere runder med lymfangitt. Sommeren 2018 tror vi han får et ekstremt utbrudd av mugg men som viser seg at han har blitt fotosensitiv og er blitt skikkelig solbrent. Dette dukker også opp sommeren 2019, men her er vi raske på ballen med behandling og får redusert dette raskt. Heretter må han beskyttes for sollys på sine hvite avtegn. I fjor sommer klarte også Teddy å skade det ene øyet sitt på sommerbeitet. Og mens vi behandlet det klarte han samtidig å skade det andre øyet pga at han klødde og styrte så mye med det første skadde øyet. Valget ble da å kjøre han inn til Bjerke Dyrehospital for hjelp da det ble håpløst å behandle dette hjemme siden han klødde så voldsomt. Inne på Bjerke viser det to store hornhinne sår og bakterier som har blitt resistente for den antibiotikaen vi brukte. Teddy endte opp med å stå 3 uker inne på Bjerke, og kom hjem med et lite sår på det ene øye fortsatt. Vi ble da enig om at han måtte skrapes grundigere for de fikk ikke såret til å gro det bare la seg en hinne over såret som ikke festet seg til selve øyet. Ved tannsjekk tidligere på våren viste det seg også at han hadde fått en tannfraktur. Heldigvis for facebook sier jeg bare, for der er jeg medlem av en gruppe for PPID, cushing og forfangenhet og der var det noen som nevnte en del symptomer som Teddy hadde: Problemer med tenner, sår som ikke vill gro og drikker/tisser mye. Så da veterinæren kom for øyekontroll ba jeg de samtidig ta en prøve for cushing for også de trodde det måtte ligge noe underliggende til disse øyeskadene siden de overhodet ikke ville gro og blusset opp igjen når de hadde grodd. De hadde mistanke om autoimmun og at kroppen angrep seg selv. Men vi var ikke i tvil om at det var cushings når resultatet kom tilbake, verdier som skulle ligge på under 50 lå på 680. Så da ble det oppstart av medisiner som han må gå på livet ut for å bremse sykdommen. Og etter oppstart av medisiner grodde begge øynene raskt. Se sammenligning av øyeskaden på det siste bildet under her. Det grønne på øyet er farge, som de bruker for å se omfang av såret. Problemer, problemer, problemer....Og ikke nok med at det har vært mye sykdom og skade på hestene våre, det har også vært MYE som har gått til dundas sånn ca samtidig! Vi kan jo starte med vannlekkasje på kjøkkenet, vannlekkasje under vasken på badet og ødelagt vannpumpe og lekkasje på badet. Så da måtte det skiftes vannpumpe. Bilen har slitt med bremser som har vært kranglete, dårlig batteri og har den lenge gått i nødmodus og vi ikke helt har funnet ut hvorfor. Så ut til at vi måtte bytte hele partikkelfilteret men så viste det seg og være sensoren som var gåen. Da var det vel nok biltrøbbel? Neida, når vi endelig får dette i orden så kortslutter dynamoen, heldigvis hjemme på gårdstunet. Og noen måneder senere så begynner hjullagrene foran å bråke.... Det tar liksom aldri slutt på ting som må fikses....! Nesten splitter ny vaskemaskin som går føyken i tordenvær! Snøfresere til besvær! Første vintrene hadde vi veldig til besvær med snøfreseren vi hadde vært så heldige å overta fra bestefaren til Dag Ole, det fløy brytebolter i eninga og tilslutt knakk hele kraftoverføringsakselen så den fløy avsted, takk og lov var det ikke folk eller dyr i nærheten! Men bestefar Finn hadde enda en snøfreser på lur til oss, som hadde gått i arv i familien og denne gjør jobben sin enda heldigvis! Traktor er bra å ha? Ja absolutt, vi er dønn avhengig av den her oppe i åsen. Så hva passet da bedre med et punktert dekk rett før brøytesesongen begynner? Eller at både skuffe og pallegaffel ryker samtidig? Og har man dårlig råd så må man fikse det man kan selv, så da ble det å lære seg hvordan man skifter dekk på en traktor, og selvsagt bakdekkene sånn at man virkelig får noe stort og tungt å jobbe med! Første forsøk var ikke vellykket, da klarte vi å lage hull i slangen. Så da ble det en runde å få tak i lappesaker og lappe hullet for så å prøve på nytt og da fikk vi det til så vi fikk traktoren opp på beina, jeg mener hjulene igjen! Drømmene lenger unnaAlle slike kostbare uforutsette hendelser har virkelig dyttet drømmen laaaangt bak. Vi hadde håpet å få bygget ferdig til hestene, shinet plassen her og komme i gang med hesterelaterte aktiviteter slik at vi kunne gi skolehestene våre en god pensjonisttilværelse, men istedet så henger alle drømmer og hesteholdet i en tynn tråd. Noen av hestene kan nok få gode hjem hos noen andre, men for de eldste vil nok det mest humane bli å la de få slippe enn å begynne prosessen med omplassering av så gamle og hester med så spesielle behov.
Men jeg har ikke kastet inn håndkle helt enda, og prøver nå for harde livet å snu den negative spiralen og få inn noen kroner slik at hestene våre kan få bli hos oss! Mer om dette kommer i en egen blogg, så denne ikke blir noe lenger enn den allerede er. ;o) Ikke? Det er faktisk noe i ordtaket "You can lead a horse to water, but you can't make it drink!". Nei ikke mine heller! Ser det ofte ligger spørsmål rundt det å få hestene til å drikke mer på diverse hestegrupper på blant annet facebook. Og vannet er livsviktig, og du kan lese på diverse sider som Felleskjøpet, Bjerke Dyrehospital og Agria om å gi hesten tilstrekkelig med vann. Fakta i denne bloggen er hentet fra disse sidene. Og vi opplever gjerne at problemet oppstår i takt med den kalde årstiden. Visste du at 12 % dehydrering medfører døden? Og at ved allerede 3 % så vil det merkes på prestasjonen. Hva gjør at hesten mister væske?
Salt? Hvor viktig er det? Jo en hest som ikke får nok tilgang på salt, vil ikke kjenne seg tørst og dermed ikke drikke. Samme om hesten begynner å bli dehydrert vil den heller ikke kjenne seg tørst. Og faren for dehydrering da bare øker! Fri tilgang på saltstein er gjerne nok for en hest i bruk, men ikke for en hest i trening. Og jo hardere hesten trenes og mer den svetter jo mer salt mister den. Akkurat sånn som med oss. Vi kan gi hesten salt i kraftfôret eller tilføre den elektrolytter. Jeg leste et sted at å gi salt rett etter trening ikke var gunstig, men jeg fant dessverre ikke noe om dette når jeg søkte etter det nå så klart. En konkurransehest trenger daglig tilførsel av salt; ca. 70 gram i sommerhalvåret og ca. 50 gram i vinterhalvåret. Ved varmt vær og hard trening kan hesten ha behov for opptil 100 gram salt per dag. Ponnier trenger noe mindre. Husk at kraftfôret også kan inneholde salt, så det ikke blir for mye igjen. Det er heller ikke gunstig. Snakk med veterinæren din om løsninger som fungerer for deg og din hest! Det store spørsmålet! Hvordan få hesten til å drikke mer? Det er veldig mange triks du kan bruke for å få i hesten din nok vann. Og ingen hester er like så noe som fungerer på en annen hest trenger ikke fungere på din. Det er bare å prøve seg frem for å finne ut hva din hest trives best med! Her kommer en liste over ting du kan prøve:
Forstoppelse, treg fordøyelse altså kolikk er vanlig ved for lite inntak av vann. Vi skal også tenke spesielt på væskebalansen i vintermånedene, da mange hester har et dårligere vanninntak på kjølige dager. Nedsatt væskeopptak er den vanligste årsaken til forstoppelseskolikker. Denne type kolikker ser man oftest på høsten og vinteren. Dersom hesten over flere dager drikker litt for lite, vil tarminnholdet etter hvert bli for tørt, og en forstoppelse utvikler seg. Temperert vann er gunstig i den kalde årstiden for å friste hesten til å drikke litt ekstra. Det er alltid viktig med gode rutiner og greie løsninger både i staller og uteområder, for å sikre hestene friskt, reint vann året rundt. Om sommeren kan man gjerne oppleve at hestene kommer for å drikke i det du skal fylle på nytt vann i drikkekarene, dette er pga de er nok som oss der at de liker å kjøle seg ned med en god munnfull iskaldt rent vann! Noen hester foretrekker også å heller drikke av rennende vann, så kanskje har du muligheten til å lage noe slikt på bitt beite? Håper bloggen kom til nytte, og at du fikk noen nye gode tips! Lik den gjerne om du synes den var nyttig. =)
Selv har jeg flere som slutter å drikke vann vinterstid så takk gud for oppfinnelsen betfiber!! Lykke til med å teste ut hva som fungerer for dere! rett inn på mobilen, nettbrett eller pc når vi legger ut nye blogger her? Boggen vår har RSS som kort forklart er at du får nyheter rett inn på din elektroniske duppeditt. Mobil og nettbrett: For å få varsler på mobil eller nettbrett hver gang vi legger ut noe her så går du til app store og søker på RSS, der kommer det opp en rekke forskjellige apper. Så det er egentlig bare å plukke en etter din smak. Jeg valgte en enkel, gratis og reklame fri som heter Read - Simple RSS Reader.
PC eller laptop?OØnsker du å gjøre det samme eller ha dette på pc'en istedet? Det er et litt tyngre system siden RSS dessverre er litt utdatert, men det er fortsatt mulig!
Du må også her laste ned et program som støtter RSS, og her valgte jeg SharpReader. Dette laster du ned her: http://www.sharpreader.net/ Så går du inn i SharpReader og legger inn denne adressen http://robinsrideskole.weebly.com/1/feed øverst i søkefeltet og voilà så har du full oversikt over når vi poster nye blogginnlegg! Og husk å trykke på Subscribe knappen ti venstre for der du skriver inn adressen! Samboer og jeg har i et tiår drømt om eget sted, og vi lette lenge rundt etter egnet plass for oss i Østfold. Vi fant ikke noe som passet lommeboka vår der og endte opp på Vestsida av Randsfjorden i Søndre Land kommune i daværende Oppland fylke som nå har blitt Innlandet. Nå bodde vi endelig nærmere familie begge to.
Vi kjøpte den gamle husmannsplassen Sleperud med bygninger helt tilbake til 1700 tallet og det er ikke til å putte under en stol at her var det mye å ta tak i! Vi var på visning vinterstid med snø og alt så veldig idyllisk ut, men det var helt til våren kom og snøen forsvant og alt søppelet dukket frem. :O Men vi har måtte lukke øynene litt for dette pga hos oss kommer dyrene først. Det var totalt gjengrodd og ingen stall til hestene, så vi har måtte bygge alt til hestene fra bunnen av, og derfor har vi ikke hatt mulighet til å starte opp rideskolen ved siden av. Det gjenstår fortsatt en del igjen før vi kan si vi er i mål med å gjøre plassen perfekt for hesten våre, men vi er på god vei. Valget har falt på å ha hestene på løsdrift/utegang etter hestenes eget ønske. Planen var egentlig å bygge utebokser. Men nå ser det ut til at det blir en blanding av de to for å dekke alles behov. Jeg legger ved litt bilder av byggeprosessen av den ene utegangen og plassen vår. Vi har bygget en til nå i vinter som er litt mindre enn denne som skal fungere som utegang og sykebokser. Igjennom de årene vi drev rideskole så har det vært forskjellige hester i bruk i rideskolen, både våre egne og noen lånte hester. Så her kommer en kort presentasjon av de: Robinvar familiens aller først ponni og grunnleggeren av rideskolen. Han var en artig kar med glimt i øyet. Robin var en veldig følsom ponni, og han lærte barna at de skal forholde seg rolige rundt dyr. Han elsket turer i skog og mark, og var glad i fart. I sine yngre dager var han også veldig glad i å hoppe hinder. Robin kom til familien sommeren 1990, 6 år gammel og i mai 2016 måtte vi dessverre ta det tunge valget å la Robin få reise til de evig grønne beitemarker i en alder av 32 år. Han var av rasen Shetlandsponni. Tigergutthar vært Susannes gamle konkurranse ponni innen flere grener, så han har mye erfaring og har ført det videre til rideskolens elever. Tigergutt er en litt tøff type med hjerte av gull. Han elsker fart og spenning, samtidig som han tar rollen som mentor for usikre ryttere svært alvorlig. Langturer har han aldri likt og kunne bli ganske stresset og krevende på rideturer, men på ridebanen var han i sitt ess og gikk mer enn gjerne flere økter. Han har virkelig vist at han liker jobben med å lære bort sin kunnskap! Tigergutt er en Nordlandshest. Teddyrideskolens ramp! Han har alltid vært ekstremt glad i mat og litt over gjennomsnittet lat. Så han trivdes best på de lette timene, hvor alt foregikk i rolig tempo. Dog var han veldig glad i å løpe, men det var helst på jordet i full galopp. Teddy ga barna litt utfordringer og lærte de å ha fokus. For om de ble konsentrert på noe annet enn han var han rask til å snike gress under ridebanegjerdet eller gå inn til midten av ridebanen og stoppe der og nekte og gå ut på sporet igjen. Jo flinkere rytterne ble jo mer prøvelser ga han de. Han er av rasen Welsh Mountain ponni. Ladyrideskolens eneste hest av høyde og derfor også en av rideskolens mest populære. Hun er en meget bedagelig dame som også elsker mat og likte best de letteste timene og å ris på turer. Susanne har tilridd Lady selv og lært henne opp å ris med vekt og sete noe som kunne føre til en del utfordringer for de som ikke var vant til å ri på denne måten. Men når man lærte seg å trykke på de rette "knappene" så fant man fort ut at dette var en behagelig måte å ri på. Lady ble på slutten tatt ut av rideskolen pga mageproblemer og endring i atferd. Hun er av rasen Sportsponni, en forvokst en. ;o) Blondivar en av de få hestene vi var så heldige å få låne i rideskolen. Han var en eldre herremann som hadde klare meninger om hva han hadde lyst til og ikke lyst til. Og trivdes også best på de lette timene. Og hadde stort sett samme tempo enten vi var på tur eller på ridebanen. Gå veldig sakte tempo. XD Blondi hadde tidligere gått som rideskole ponni og hadde mye å lære bort. Han var en blandingsponni. Dominovar ei Gypsy Cob (tidligere kalt Tinker) hoppe vi var så heldige å få låne i rideskolen mens Lady var alvorlig syk og sto inne på Bjerke Dyrehospital med en kjempe forstoppelse. Domino var veldig usikker av seg, og gikk ikke mer enn 2 uker i rideskolen før hun kom til nye eiere da hun skulle gis bort. Så vi rakk dessverre ikke å bli så godt kjent med denne flotte hoppa. Men er veldig glade vi fikk bli litt bedre kjent med henne og ikke minst rasen. I to og et halvt år holdt rideskolen til på Stall Mortensville i Skiptvet. Der hadde vi på det meste 5 hester i rideskolen. Vi hadde kurs for knøtter, nybegynnere, lett øvede ryttere og etterhvert også egen voksen time.
Hos oss fikk du ikke bare lære om ridning, men også grunnleggende hestestell og om hestens språk. Teori var inkludert i ridekursene. Man kunne booke rideturer, hestebursdager, runderidning, kjørekurs, balansetimer, trening til stevner, og deltagelse i Interdressage etc.... Utvalget var stort. Og det aller viktigste var å møte elevene på sitt nivå og jobbe ut i fra det! Elevene var hjertelig velkomne til å ta del i det daglige stellet av hestene dersom de ønsket dette! Du vet du har gjort en god jobb, når barne ikke vil reise hjem fra stallen! ;o) Og hestens ve og vel har alltid vært høyt prioritert hos oss. Mange ser i dag ned på rideskoler og deres hestehold, og vi ønsker å være den rideskolen som motbeviser ryktene! En rideskole hest bør være verdt sin vekt i gull, og være en lykkelig hest. Under finner dere en bildekarusell med diverse bilder fra tiden vi drev rideskole i Skiptvet. Vi kjøpte Shetlandsponnien Robin som en familie ponni sommeren 1990. Og det skulle vise seg at lille Robin hadde hatt en tøff fortid som han bar preg av. Robin var nemlig redd det aller meste av utstyr sal, dekken, sele og ikke minst pisk og når man tok hjelm på hodet. Valget ble det å begynne helt på nytt med han for å lære han tillit og trygghet. Vi jobbet og fikk tilliten hans, men som ponnier flest var også Robin av den utspekulerte sorten. Han var redd og "redd" og vi slet litt med å skille disse to på enkelte ting. Så valget falt da på å sende han til innridning når vi sto fast med siste del av å få rytter på ryggen hans. Dette gikk veldig bra og vi hadde en rideskole ponni på lån i retur som trengte en pause fra å gå i rideskolen som ble drevet på samme sted vi sendte han til innridning. Da vi begge søstre hadde vokst fra Robin og han hadde utviklet seg til å bli en ponni som elsket å bli brukt, så kom spørsmålet: <<Hva gjør vi nå?>> Innkjøring var totalt utelukket da han var livredd for vogner. Skulle vi selge han? Kom han til å takle et miljøbytte? Og hva med løfte vi gav ham når vi ble kjent med han og så hvor redd han var? Løftet om å aldri selge han? Valget falt på å beholde han, og jeg hadde jo noen mindre venninner som kunne ri han en stund til. Da disse også vokste fra han, så hadde han roet seg så betraktelig at vi begynte å sette han ut på fôr med tilsyn og undervisning etter ønske. Slik løste det seg at han ble brukt og fikk bli værende hos oss. I begynnelsen av januar 2008 flytter jeg og samboer fra Sætre i Hurum der jeg har vokst opp. Vi flyttet da til Skiptvet i indre Østfold. Der leide vi et småbruk frem til desember 2011 hvor vi da flyttet til en familiegård som drev utleie av boliger og stallplasser. Her var det dyrere leiepriser enn det vi var vant med og fikk fort kjenne det på økonomien. Litt møter frem og tilbake, kurs og en del timer foran dataen senere stiftet vi Robins Lille Rideskole høsten 2013. Dette ble en kjempe god løsning for ponniene å få trening under kontrollerte forhold samtidig som de hjalp til med kost og losji til seg selv. Og ikke minst gjorde dette at vi fikk enda flere timer sammen i løpet av dagen når hobby også ble arbeid. |
Om ossHer kan du lese om hva vi har gjort, og veien videre med rideskolen. Her deler vi alt fra arrangementer vi deltar på til opp og nedturer i hverdagen. Arkiv
April 2020
Kategorier
All
|