Her kommer en presentasjon av våre andre hester som ikke har gått i rideskolen, men som har vært lånt ut på privattimer og på rideturer etter at vi flyttet.
Aliba
Ei Araberhoppe som jeg kjøpte for konfirmasjonspengene mine i 1998. Da var hun 2 år. Dette var den første hesten jeg red inn selv. Hun var min store stolthet med en personlighet ut fra en annen verden og som overhodet ikke lot seg pille på nesen. Hun var en hest som ikke alle kunne håndtere og hun viste veldig godt hvem hun likte og ikke likte. Viste man det minste tegn på usikkerhet rundt henne ble hun veldig truende og tok kontrollen. Hun var også en utrolig sprek og fyrig hest, men for de få som kom under huden på henne og lærte den virkelig Aliba og kjenne så var hun en utrolig fantastisk hest som alltid gjorde sitt beste. Dessverre mistet vi vår kjære øyensten til en ulykke på beitet sommeren 2015. Hun er DYPT savnet!
Camelot
kjøpte jeg da jeg trengte en hest jeg kunne utvikle meg mer på, da jeg sto en lang periode helt fast med ridningen min. Camelot kjøpte jeg sen sommeren 2006. Han har vært spranghest og gått 140 baner på treninger, men fordelen med en spranghest er at den også gjerne er godt ridd i dressur så der lå han på middels nivå. Siden Camelot er så høyt utdannet krever han en følsom og rolig rytter, så derfor er vi veldig nøye med hvem som får ri han. Får han flere beskjeder samtidig blir han kjempe frustrert og løper i fra problemet, noe som ikke er så kjekt med en så stor og sterk hest.
Han elsker å jobbe på ridebanen, og utforsker turer i skog og mark så sant det ikke er altfor lang unna hjemme da han er litt hjemmekjær. ;o)
Han er utrolig snill og høflig mot oss mennesker, men dessverre så er han ikke noe grei mot de andre hestene og må derfor stå alene ute i luftegård.
Han elsker å jobbe på ridebanen, og utforsker turer i skog og mark så sant det ikke er altfor lang unna hjemme da han er litt hjemmekjær. ;o)
Han er utrolig snill og høflig mot oss mennesker, men dessverre så er han ikke noe grei mot de andre hestene og må derfor stå alene ute i luftegård.
Klara
er det nyeste tilskuddet til familien. Etter lånet av Domino fikk jeg virkelig opp øynene for rasen Gypsy Cob. Og siden hun ble hentet så raskt uten å prøvd eller noe var jeg litt redd hun skulle bli kastet ball da hun byttet hjem, så jeg ble sittende å følge med på finn i tiden eter hun reiste. Vips så dumpet det et varsel om ei hoppe som skulle gis bort på epostvarsling fra finn.no
Jeg måtte inn å titte, var det Domino?
Nei, dette var en annen hest med en helt annen historie. Jeg leste igjennom annonsen flere ganger. En nokså ung hoppe som var usikker og hadde begynt å kaste av rytterne sine. Ikke en hest for meg som hadde skade i ryggen!
Jeg klikket annonsen vekk. Men, jeg klarte ikke å få denne hesten ut av hodet.... Inn på finn igjen å lese igjennom annonsen flere ganger og se igjennom bildene. Hva var det med denne hesten? Jeg skulle jo ikke ha noen ny hest, og ihvertfall ikke en som bukket av rytterne sine!
Da jeg sto å møkket utegangen til hestene en dag klarte jeg ikke å la være, jeg ringte på hesten for å få det bekreftet at dette ikke var hesten for meg så jeg kunne få dette ut av verden. Ei meget hyggelig dame i andre enden av telefonen som ikke ville selge til rideskole, noe jeg drev.... Jeg fikk likevel tilbud om å komme og hilse på og ta en prat siden det kom mest til å bli min hest som eventuelt skulle gå noen få timer på voksentimene og turer om jeg fikk henne til å fungere.
Noen dager senere, så dro samboer, jeg og ei venninne opp til Årnes for å få bekreftet at dette ikke var hesten for meg. Eneste måten å få dette ut av hodet på! Vel fremme møter vi eierne på en bensinstasjon i nærheten for å kjøre etter dem opp til stallen. Det har vært noen der dagen før å sett på hesten som var veldig egnede. Men siden vi hadde avtalt at jeg skulle se på hesten, så ble avtalen holdt ellers hadde hesten vært gitt bort dagen før.
Klara blir hentet inn fra innhegningen, og herregud så svær var det første jeg tenkte. Vi ble vist hvordan hun var at hun ikke ville inn i stallen, men for første gang gikk hun faktisk inn i stallen mens vi var der. Vi fikk se hvordan hun var å spyle ben på noe hun overhodet ikke likte og jeg ble spurt om jeg ville sitte på henne. Men jeg svarte at jeg har ikke behov for å sitte på en fremmed hest som har en dårlig opplevelse av å ha rytter på ryggen. Jeg ville heller fokusere mer på å få tillit, få henne trygg og rett og slett begynne helt på nytt igjen med henne.
Så vi fikk ta henne med å leie en liten tur alene jeg og Dag Ole. Klara var kjempe usikker, og vi møtte en gjeng syklister som helt klart ikke var noe særlig ålreit, men hun stakk ikke selv om hun hadde veldig lyst.
Vel tilbake i stallen, så sier eierne at hun er min om jeg vil ha henne..... Hva???
Ja, da måtte jeg rett og slett hjem å tenke og fikse stallplass for jeg skulle jo dit for å finne ut at dette ikke var hesten for meg. Vi snakket lenge frem og tilbake samboer og jeg. Han sa at innerst inne vet du nok svaret på dette. Stallplasser og alt gikk i orden og to dager senere var vi på vei til Årnes igjen med hestehenger bak bilen. Og der hadde jeg vært å hentet hesten jeg overhodet ikke skulle ha. XD
Jeg måtte inn å titte, var det Domino?
Nei, dette var en annen hest med en helt annen historie. Jeg leste igjennom annonsen flere ganger. En nokså ung hoppe som var usikker og hadde begynt å kaste av rytterne sine. Ikke en hest for meg som hadde skade i ryggen!
Jeg klikket annonsen vekk. Men, jeg klarte ikke å få denne hesten ut av hodet.... Inn på finn igjen å lese igjennom annonsen flere ganger og se igjennom bildene. Hva var det med denne hesten? Jeg skulle jo ikke ha noen ny hest, og ihvertfall ikke en som bukket av rytterne sine!
Da jeg sto å møkket utegangen til hestene en dag klarte jeg ikke å la være, jeg ringte på hesten for å få det bekreftet at dette ikke var hesten for meg så jeg kunne få dette ut av verden. Ei meget hyggelig dame i andre enden av telefonen som ikke ville selge til rideskole, noe jeg drev.... Jeg fikk likevel tilbud om å komme og hilse på og ta en prat siden det kom mest til å bli min hest som eventuelt skulle gå noen få timer på voksentimene og turer om jeg fikk henne til å fungere.
Noen dager senere, så dro samboer, jeg og ei venninne opp til Årnes for å få bekreftet at dette ikke var hesten for meg. Eneste måten å få dette ut av hodet på! Vel fremme møter vi eierne på en bensinstasjon i nærheten for å kjøre etter dem opp til stallen. Det har vært noen der dagen før å sett på hesten som var veldig egnede. Men siden vi hadde avtalt at jeg skulle se på hesten, så ble avtalen holdt ellers hadde hesten vært gitt bort dagen før.
Klara blir hentet inn fra innhegningen, og herregud så svær var det første jeg tenkte. Vi ble vist hvordan hun var at hun ikke ville inn i stallen, men for første gang gikk hun faktisk inn i stallen mens vi var der. Vi fikk se hvordan hun var å spyle ben på noe hun overhodet ikke likte og jeg ble spurt om jeg ville sitte på henne. Men jeg svarte at jeg har ikke behov for å sitte på en fremmed hest som har en dårlig opplevelse av å ha rytter på ryggen. Jeg ville heller fokusere mer på å få tillit, få henne trygg og rett og slett begynne helt på nytt igjen med henne.
Så vi fikk ta henne med å leie en liten tur alene jeg og Dag Ole. Klara var kjempe usikker, og vi møtte en gjeng syklister som helt klart ikke var noe særlig ålreit, men hun stakk ikke selv om hun hadde veldig lyst.
Vel tilbake i stallen, så sier eierne at hun er min om jeg vil ha henne..... Hva???
Ja, da måtte jeg rett og slett hjem å tenke og fikse stallplass for jeg skulle jo dit for å finne ut at dette ikke var hesten for meg. Vi snakket lenge frem og tilbake samboer og jeg. Han sa at innerst inne vet du nok svaret på dette. Stallplasser og alt gikk i orden og to dager senere var vi på vei til Årnes igjen med hestehenger bak bilen. Og der hadde jeg vært å hentet hesten jeg overhodet ikke skulle ha. XD